‒ Etter hvert holder det nok ikke med en toseter, nei, smiler John og ser smilende bort på kjæresten Tuva, vel vitende om hva hun tenker.
Sola skinner og våren er i anmarsj, når vi treffer det unge paret som kommer tuslende ut fra båten på Nesodden en søndag formiddag. Det har blitt mange turer ut til halvøya utenfor Oslo på de to, de har vært på en rekke visninger, i tillegg er det loppemarked-sesong, og Tuva er god på å finne skjulte perler.
‒ Det er litt det vi er ute etter på boligfronten også, vi håper å finne noe som har potensiale, som kanskje ikke alle ser umiddelbart, forteller hun.
Trenger plass til barnesete
De valgte kollektivt for dagens visninger, selv om John har bil.
‒ Det er jo veldig greit å komme seg ut hit med båt, fremfor å kjøre rundt, forteller han.
For det har ingenting å gjøre med at han skjemmes over bilen.
‒ Jeg er på min tredje MR2, gliser han.
Tuva himler ertende med øynene.
‒ Ja, det er jo ikke en bil som fungerer etter hvert. To seter, og ganske lite bagasjeplass, vil nok kunne bli et problem etter hvert …, smiler han.
Tuva svarer ikke, men det synes veldig klart at hun ikke er like fan av Toyota MR2 som kjæresten.
Hva slags bil de skal har har de ikke snakket om enda, utover at det kommer til å trenge plass til barnesete og kanskje en barnevogn, samt annen bagasje. For, de har hatt den samtalen …?
‒ Ja, vi har snakket om barn. Planen er at vi skal bli flere etter hvert, ler Tuva.
‒ Og da holder det nok ikke med en MR2, slår John fast.
Hattkaill-bil
De to har ikke noe egentlig forhold til Mercedes-Benz, Tuva har tre søsken og er flasket opp i syvsetere fra Renault og Volkswagen, mens John hadde barndom- og ungdomstid i Volkswagen, Audi og til slutt familiens Teslaer.
‒ Da jeg vokste opp i Trondheim var jo Mercedes regnet som en «hattkæill-bil», sier han.
Tuva setter opp et spørrende ansiktsuttrykk.
‒ Altså bil for mann med hatt. Men det stemmer jo ikke så godt lenger, sier han.
‒ Ja, denne likte jeg godt. Jeg har veldig lyst på en Mercedes-Benz. Det er jo en nydelig bil, men ikke for prangende og flott, selv ikke for Nesodden, slår Tuva fast.
Vil pusse opp selv
Han er industridesigner og hun jobber innen grafisk design, så de har også klare meninger om hvordan de ønsker at en framtidig bolig skal se ut.
‒ Da føles det litt unødvendig og dumt å betale masse ekstra for at noen andre har pusset opp etter sin smak. Det beste er å kunne velge selv. Jeg er ganske hendig, så jeg håper litt at det er mye å ta fatt i, smiler John.
De har sett på en del spennende objekter, men foreløpig har det ikke vært blink.
‒ Vi så på et hus på Fjellstrand, med store oppussingsbehov, men det falt gjennom fordi det var noen restriksjoner i forhold til å flytte badet blant annet. Men vi leter videre, vi har det ikke veldig travelt, forteller Tuva.
Nesodden eller Linnerud
Tuva er vokst opp på Nesodden, noe som selvsagt spiller inn når de har begynt boligjakten.
‒ Det er nok litt trygghet i det, ja, og så er det lettere å få noe med litt større plass her ute, som passer til våre budsjetter, forklarer hun.
Hun har en mamma som bor på Linnerud, som gjør at de har blitt litt kjent med det området også.
‒ Der finnes det en del objekter på rundt 80 kvadrat, som også er innenfor våre økonomiske rammer, sier John.
God cockpitfølelse
I dag skal de prøvekjøre en Mercedes-Benz EQA, en bil som har fått et rykte på seg for å være en bil for litt eldre folk, voksne som på grunn av livssituasjonen ikke lenger har behov for så mange soverom eller så stor bil etter at barna har forlatt redet. Men det er strengt tatt også en bil som kan egne seg for noen som er i motsatt ende av livet som etablert, de som planlegger et liv sammen og en liten familieforøkelse etter hvert. Og som kan brukes til og fra trelasten når de skal pusse opp drømmehuset.
‒ Det er jo god plass i denne. Du får både barneseter og bagasje uten at det blir trangt, sier John ved første øyekast.
‒ Ja, den er mye større inni enn man kanskje kan få inntrykk av, bekrefter Tuva.
John er veldig fornøyd med at den også kommer med hengerfeste, som kan komme godt med.
Bak rattet kommer det flere lovord.
‒ Man sitter jo veldig godt i den, høyt og fint og komfortabelt. En god cockpit-følelse. Samtidig føles det solid og ordentlig. Setene er veldig komfortable …, begynner John.
‒ Ulikt bilen du har nå …, skyter Tuva inn.
‒ Så har de ikke spinket og spart på interiøret eller elektronikken heller, slår John fast mens han går løs på computeren, og tester ut de mange funksjonene bilen har å by på.
Øvelseskjøring
Etter å ha prøvekjørt bilen er de to enda mer overbevist. Dette var en bil de kunne se seg selv i.
‒ Den var lettkjørt, med masse praktiske løsninger. Jeg liker at det er knapper også, og at ikke alt må styres fra skjerm, sier John.
‒ Den er fin inni og utenpå, og veldig behagelig å sitte i.
Etter en time på kryss og tvers av Nesoddens mange svingete veier, har de blitt mer kjent med det som kan bli deres framtidige hjemsted. Og de har sittet godt hele tiden.
‒ En utrolig behagelig bil å sitte i, slår Tuva fast.
‒ Den tar jo svingene veldig smooth, og har gode kjøreegenskaper, istemmer John. Selv om han selv faktisk liker følelsen når sportsbilen hans rister godt når han trår klampen i bånn, må han innrømme at det var en ganske god følelse å sømløst akselerere opp i 80 km/t på et blunk, uten den minste antydning til skrangling og motorstøy.
‒ Når vi kom litt opp i fart, føltes det rolig og fint, ikke sånn som med MR2-en. Der rister det noe voldsomt bare vi er over 50 km/t, supplerer Tuva.
Hun har ikke lappen enda, men hun har hatt mange øvelsestimer, og planen er å ta den så raskt som mulig.
‒ Det har jo vært helt uaktuelt å øvelseskjøre med Toyotaen, det tør jeg ikke, men denne hadde jeg godt kunnet øvelseskjøre med, slår hun fast, og legger til at det også er en bil hun vil kunne være trygg på at barna deres vil være trygge i.
‒ Det er vel en fare for at jeg må avskilte MR2-en etter hvert, ja. Dette er nok en mye mer praktisk bil for oss, innrømmer John.
‒ Jeg kan veldig godt se for meg oss i denne bilen. Den er perfekt for oss der vi er i livet akkurat nå, og dit vi skal, avslutter Tuva.
