Mens rakettene farget himmelen i alle regnbuens farger, og de fleste nostalgisk mimret tilbake til 2022, gjennomførte bilbransjen en til dels kraftig prisøkning på nybiler.
Noen uker tidligere hadde nemlig regjeringen besluttet å justere momsfritaket på elbiler, slik at fritaket kun gjelder opptil 500.000,-. For den delen av kjøpesummen som overstiger dette, må det nå altså betale moms.
Tips: Les mer om fjerningen av momsfritaket og innføring av vektavgift.
I tillegg ble det innført en vektavgift på 12 kr pr kg av bilens totalvekt som overstiger 800 kg.
For populære elbiler som Mercedes-Benz EQC 400 og Peugeot e-2008 betydde dette en prisøkning på rundt 80.000,- og 9.000,- over natta.
At bilprisene økte, og at elbiler økte mer enn fossildrevne biler, er det dermed ikke tvil om. Men utgjør denne differansen nok til at det ikke lenger er gunstig å velge elbil, når vi i tillegg til kjøpspris ser på bompriser, parkering, fergepriser, drivstoffpriser og lignende?
Ingen endring for de rimeligste elbilene
Først og fremst er det viktig å påpeke at elbiler med en totalpris under 500.000 kroner, som for eksempel Kia Niro EV og Peugeot e-2008, ikke har blitt påvirket av justeringen i momsfritaket i det hele tatt.
Les også: 5 grunner til å velge salgssuksessen Kia Niro EV
Disse elbilene er fortsatt fullt og helt fritatt fra moms, og kommer like godt ut prismessig som tidligere – sett i forhold til fossildrevne biler.
Vektavgiften er riktig nok ny på disse elbilene, men den gjelder i like stor grad for fossildrevne biler.
At momsen ikke regnes fra første krone, men kun for den summen som overstiger 500.000, gjør også at det i realiteten heller ikke er særlig store utslag for «normalt» prisede elbiler, rundt 600.000 – 700.000.
Her vil momsen i seg selv ikke utgjøre mer enn henholdsvis 25.000,- for en bil til 600.000, og 50.000,- for en bil til 700.000.
Endringen i momsfritaket for elbiler utgjør med andre ord ikke all verdens, spesielt tatt i betraktning at det fortsatt betales moms fra første krone på fossildrevne biler.
Strøm vs bensin/diesel
Den nest viktigste delen av en totalkostnad ved et bilhold, etter selve prisen på bilen, vil for de fleste være drivstoffutgifter.
Både bensin-/diesel-prisene og strømprisene har løpt løpsk det siste året. Men har strømprisene økt nok til at det ikke lenger er gunstig å velge elektrisk – kun basert på drivstoffutgifter?
Om vi tar utgangspunkt i en elbil som bruker 1,5 kWh per mil, og legger til grunn en strømpris på 1,6 kr. pr kW (gjennomsnittspris januar 2023), vil én mil med elbil koste 2,4 kr i strøm.
Lader du stort sett utenfor hjem og arbeidsplass kan vi for eksempel ta utgangspunkt i en strømpris á 8 kr. per kW, som resulterer i en pris på 12 kroner pr mil.
For en bensindrevet bil som bruker 0,6 l pr mil vil én mil med bensinpris på 21,5 kroner pr liter, koste 12,9 kr.
Har du mulighet til å lade hjemme eller på jobb er det med andre ord svært mye å spare på drivstoffutgifter ved å kjøre elektrisk, og du skal opp i rimelig stive strømpriser før det faktisk blir dyrere enn å kjøre fossilt.
Bom, parkering, ferge og kollektivfelt
Om vi ser på de eksterne kostnadene som ofte påløper ved å kjøre bil, kan det også fortsatt være både tids- og kostnadsbesparende å velge elektrisk:
Bompenger
Det er geografiske variasjoner i hvor mye mindre elbiler betaler for bompasseringer kontra fossildrevne biler, men staten har fastsatt at denne summen skal være maksimalt 70 prosent av normal takst.
Parkering
Det er fortsatt mange steder man enten parkerer rimeligere eller gratis dersom man kjører elbil, hvor andre biler må betale. Særlig gjelder dette for mange kommunale parkeringsplasser, men her er også de geografiske variasjonene store.
Ferge
Det er fra statlig hold fastsatt at elbiler skal betale maksimalt 50 prosent av normal fergetakst.
Kollektivfelt
Elbiler kan fortsatt som hovedregel kjøre i kollektivfelt. Her finnes det riktig nok noen begrensninger, som for eksempel unntatte tidsrom eller krav om å være to i bilen.
